07.02.2015

Kom over denne artikkelen p aftenpostens hjemmesider og tenkte dele den med dere, da jeg synes budkskapet er viktig og noe som br belyses. Virkelig noe tenke over. Forfatter Miriam Langmoen - Oppdatert: 07.feb. 2015 15:43 - Kilde: HER

Nr offeret straffes for vre forsiktig

Jeg skrek ikke, slo ikke, prvde ikke stikke av fra mannen som allerede hadde krenket meg. S dette var ikke en ordentlig voldtekt.
Det var en mrk, mrk natt, og jeg vandret alene gjennom Slottsparken da en mann med kniv hoppet ut av en busk og voldtok meg. Mishandlet og forsltt ringte jeg politiet, som tok meg med til voldtektsmottaket og sikret biologiske spor.
Snn skulle det ha vrt.
Men snn var det ikke.

Han var ingen aggressiv eller bevpnet mann, men en ressurssterk student som ikke ville ta nei for et svar. Han var hyggelig, morsom og intelligent, selverklrt idealist. En kjernekar p alle mter bortsett fra den viktigste.

Nei, sa jeg. Jeg prver sove. Ikke gjr det. Jeg l ved siden av ham, hadde ryggen snudd mot ham og krllet meg sammen.

Han lo som om jeg hadde sagt noe morsomt. h, ikke vr snn! Kom igjen, da. Jeg vet du vil. Hendene hans var p meg, i meg, hva skal jeg gjre, hrer han ikke hva jeg sier?

Serist. Jeg vil ikke. Jeg er trtt, haha. Jeg lo litt tynt jeg ogs, altfor holde ham rolig, m ikke eskalere situasjonen, hva om han slr?

Jeg var sjokkerende rolig

Jeg har, i likhet med mange andre, prvd forestille meg hva jeg ville gjort dersom jeg ble utsatt for en voldtekt. Jeg har drmt om hvordan jeg ville skreket s hyt jeg kunne, satt kneet i skrittet p en skummel, ukjent mann og stukket nkler mellom knokene fr jeg slo.

Det ble ikke snn. Jeg skrek ikke, jeg slo ikke. Jeg prvde ikke stikke av. Jeg var sjokkerende rolig.

Jeg ligger ved siden av en fysisk sterk mann som ignorerer mine nsker og tar seg til rette p kroppen min, tenkte jeg. Jeg m ikke gjre ham sint. Jeg m ikke sette meg selv i fare.

Slike tanker blir ikke premiert av det norske rettssystemet. For som jeg fant ut i ettertid: jeg ble ikke voldtatt. Jeg ble utsatt for seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det. Voldtekt skjer bare nr gjerningspersonen bruker vold eller har en truende adferd, eller hvis offeret er bevisstlst eller ikke kan motsette seg handlingen. Du kan st og skrike Nei! s mye du vil, men dersom en overgriper ignorerer deg og fortsetter uten vold, s teller det ikke som voldtekt.

Det var ingen vold involvert for meg, ingen eksplisitte trusler. S kan man jo sprre seg ? med en mann 20 cm hyere enn meg og 30 kg tyngre; hvor eksplisitt m en trussel vre for at jeg skal bli redd?

Da han la hnden p halsen min, var det en trussel? Han sa jo ingenting, gjorde ingenting. Det var ikke vondt. Jeg pustet uten problemer. Teller det?

Straffet for ha vrt forsiktig

Jeg kunne ha sjekket om han var villig til bruke vold. Jeg kunne prvd komme meg unna. Det var en risiko jeg ikke ville ta.

I dag sitter jeg med en vond flelse av bli straffet for ha vrt forsiktig. Jeg torde ikke teste hvor langt han var villig til g, denne mannen som allerede hadde krenket meg, s dette var ikke en ordentlig voldtekt.

Jeg satte min fysiske sikkerhet frst. N fr jeg ikke lov til sette et skikkelig navn p det som skjedde. Det fles som f en refik av straffeloven.

Forestill deg at du kommer hjem fra jobb til knuste vinduer og lyder fra kjkkenet. Vil du da lpe inn og konfrontere en potensielt farlig tyv? Neppe. De fleste av oss lser oss heller inne p badet og ringer politiet. Det er det vi br gjre.

Men ikke ved overgrep, alts.

Kanskje vi skal dpe om innbrudd til veldedighet uten samtykke, hvis du ikke havner i basketak med tyven og setter deg selv i fare? Det lukter nytale la George Orwells 1984 lang vei.

Ikke nok med et enkelt nei

Under den nvrende definisjonen av voldtekt anes konturene av et mer middelaldersk tankegods. Nr loven sier at seksuell omgang m inneholde vold eller trusler for kunne regnes som voldtekt, innebrer det en forventning om at offeret m slss imot for at vi skal vre sikre p at han eller hun egentlig ikke ville det. Et enkelt Nei holder ikke.

Hvor er forstelsen for at man ikke vil utsette seg selv for risiko i en allerede farlig situasjon? Hvor er forstelsen for at hjernen stopper opp, kroppen stivner, at man ligger s stille man kan og hper man ikke dr?

Jeg bestrider ikke at vold og truende adferd br vre en skjerpende omstendighet i voldtektssaker. Jeg bare lurer p hvorfor voldtekt ikke er voldtekt uten vold eller trusler.

Den rdgrnne regjeringen ville utvide voldtektsdefinisjonen til gjelde all seksuell omgang uten samtykke, og de blbl har fortsatt arbeidet med dette. Bra. Men Oslo-politiet, Kripos, Advokatforeningen og Riksadvokaten med flere har gtt mot det nye forslaget. De mener det blir for vanskelig dmme noen for voldtekt basert p manglende samtykke.

Argumentet holder ikke. Vi kan ikke basere rettssystemet vrt p hvor vanskelig det er etterforske alvorlige lovbrudd. Dessuten endrer etterforskningsmetoder seg i takt med tiden. Allerede forekommer saker der overgriperen har filmet eller tatt bilder av selve ugjerningen. Nr stadig mer kriminalitet blir digitalt dokumentert, fr politiet et nytt verkty i etterforskningen.

Handler om mer enn jus

I tillegg viser forskning at nesten to av tre overgripere forgriper seg mer enn n gang. Vi kan tenke oss at noen blir voldtatt, unnskyld, utsatt for en seksuell handling de ikke samtykket til og politianmelder det. Det finnes ingen fysiske spor. Overgriperens ord str mot offerets.

Men s undersker politiet overgriperens sosiale sirkler: familiemedlemmer, ekskjrester, studiekamerater. Plutselig dukker det opp to nye personer som, uavhengig av hverandre, kan fortelle om lignende hendelser tidligere. Det styrker sakens og offerets troverdighet massivt.

Men til slutt handler det om mer enn det juridiske. Vi lrer allerede i ung alder flge stoppregelen. Vi forteller barn at de m respektere det nr noen sier nei i lek. I 2015 er det heldigvis penbart for de fleste at det trenge seg p en annens kropp mot vedkommendes vilje er en alvorlig krenkelse.

Dersom vi utvider voldtektsbegrepet til en samtykkebasert definisjon, sender vi ut et signal om at vi som samfunn respekterer enkeltindividets rett til bestemme over sin egen kropp, uten betingelser.

Det er s enkelt som kalle en spade for en spade. La meg f lov til si at jeg er blitt voldtatt ? om ikke annet, s i hvert fall til meg selv.

Forfatter: Miriam Langmoen

Jeg er heldig...

..som bor i Norge. Stort sett alle som bor i Norge er det. Vi kan nesten si vi har vunnet i Lotto hele gjengen. Selvflgelig gjelder ikke dette for alle, men for veldig, veldig mange av oss. Alle drer str pne for oss og muligheter vi tar for gitt, muligheter vi til og med tar oss friheten til klage over er muligheter som bare eksisterer som en vag drm i bakhodet hos millioner av mennesker. Mens vi drmmer om at skoledagen skal bli slutt, drmmer andre om at de en dag skal f muligheten til ta del i det en ny skoledag starter. Mens vi klager over at #ruter har blitt altfor dyrt, finnes det mennesker som knapt har sett biler og m benytte seg av beina for g strekninger vi aldri ville vurdert begi oss ut p engang. Vi er s heldige i dette landet, og det vi tar som en selvflge er faktisk et privilege vi er s heldige ha. Jeg sier ikke at jeg er noe bedre, jeg er som alle andre alt for drlig til sette pris p det jeg har. Jeg drmmer stadig om materialistiske gleder og tar meg ikke ofte nok tiden til verdsette tingene jeg har og de viktige tingene i livet. Derfor har jeg satt meg som nyttrsforsett vre mer takknemlig. Nr det skal sies setter jeg faktisk pris p og er veldig takknemlig for alt jeg fr oppleve og alle tingene + mulighetene jeg blir gitt, men kan bli langt bedre. Jeg setter pris p tingene idet jeg fr dem, men er ikke i stor nok grad flink til verdsette ting og muligheter i lengden. Noen som kjenner seg igjen? Vi er alle litt bortskjemte i dette landet, kanskje ikke p den mten som frst dukker opp i hodet p en, men i det store bildet er vi det. Ingen av oss kan forandre verden, hvertfall ikke p egenhnd, men det minste vi kan gjre er sette pris p de mulighetene vi er gitt og hvor heldige vi er. Vi kan ikke noe for at vi ble fdt norske, vi var rett og slett bare heldige. Men alle er ikke like heldige som oss, og for deres skyld burde vi alle bli flinkere til ta oss noen sekunder og bare vre glad. Glad fordi vi har s mye. Glad fordi vi har alle muligheter pne. Glad fordi vi ble gitt sjansen til selv bestemme over egen fremtid, desverre er det ikke alle som kan si det samme... S istedenfor klage over alt du ikke har, hva med glede deg over det du faktisk har? Dette er et punkt jeg selv m jobbe med, men det handler om vre bevisst. For i sluttenden dr vi alle alene og alle dine ting har ikke lenger noen verdi. For hva er en gjenstand uten eier? En gjenstand er verdifull fordi vi gjr den det. Merker dette ble litt rotete og vet ikke om det kommer noe meningsfult ut idet fingrene mine flyr over tasturet, men i det store og hele er er det ikke gjenstander som definerer deg, men hvilke valg vi gjr og hvordan vi velger benytte vr tid p jorden. S start allerede imorgen med verdsette livet og sette pris p alle privileger du og jeg har.


Det var dagens visdomsord, ble et litt rotete innlegg, men vanskelig skrive et ryddig innlegg nr det er smlig kaos i hodet. Hper det kom noe meningsfullt ut..

Gratis bloggdesign fra Blogg.Wiki

hits